Notater: Tante Solveigs slektsside

Solveig Øi´s slektsoversikt

Treff 1 til 10 av 108

#	Notater	Linket til
1	Elen Margrethe giftet seg med Peder Rist Drejer (1770-1854), bror til presten Arnoldus. Etter at hun døde i 1810 giftet Peder seg om igjen i 1813 med Jochumina Lorentza Krog - datter til fogden Eiler Krog på Vinje og søster til Jens Krog og Christine Marie Krog, se senere. Peder Rist Drejer var først handelsmann og gjestgiver på Hanøy - på Austvågøya ved Raftsundet, men i Hadsel sogn. Etter at Elen Margrete døde på Hanøy i 1810 kom Peder og sønnen Willatz til Møkland i Øksnes vestbygd (senere Bø) i 1812. I ministerialboken for Øksnes kirke ser vi at Willatz ble konfirmert av onkelen Arnoldus samme året. Jokumina og Peder giftet seg i 1813 og like etter fikk de en sønn - Eiler Hagerup Krog Drejer. Han ble døpt i Øksnes av onkelen og søndagen etter har han innskrevet dåpen av sin egen sønn. Like som fetteren fikk også han navnet Willatz Bing. Tre måneder senere var presten Arnoldus død. Willatz Bing Pedersen ble senere handelsmann på Kvitnes i Hadsel og gift med sin kusine Sara Johanne Sanrib.	Familie: Peder Rist Drejer / Elen Margrethe Schjelderup (F388)
2	Elen Margrethe giftet seg med Peder Rist Drejer (1770-1854), bror til presten Arnoldus. Etter at hun døde i 1810 giftet Peder seg om igjen i 1813 med Jochumina Lorentza Krog ? datter til fogden Eiler Krog på Vinje og søster til Jens Krog og Christine Marie Krog, se senere. Peder Rist Drejer var først handelsmann og gjestgiver på Hanøy ? på Austvågøya ved Raftsundet, men i Hadsel sogn. Etter at Elen Margrete døde på Hanøy i 1811 kom Peder og sønnen Willatz til Møkland i Øksnes vestbygd (senere Bø) i 1812. I ministerialboken for Øksnes kirke ser vi at Willatz ble konfirmert av onkelen Arnoldus samme året. Jokumina og Peder giftet seg i 1813 og like etter fikk de en sønn ? Eiler Hagerup Krog Drejer. Han ble døpt i Øksnes av onkelen og søndagen etter har han innskrevet dåpen av sin egen sønn. Like som fetteren fikk også han navnet Willatz. Tre måneder senere var presten Arnoldus død. Willatz Pedersen ble senere handelsmann på Kvitnes i Hadsel og gift med sin kusine Sara Johanne Sanrib. Peder fikk skjøte på Møkland 14. juni 1815 . Det noe spesielle navnet hadde Jochumina fått i ?arv? av sin morfar ? Jochum Lorentz Angell som i sin tid hadde vært sogneprest i Bø. På Møkland kom det nå flere barn og Peder og Jochumine er å regne som ?stamforeldre? til en stor etterslekt i Vesterålen. En av dem er forfatteren Herbjørg Wassmo og det kan i litterær sammenheng være interessant å merke seg at Jokumine er tante til Johannes Krog på Offersøy som blir gift med Sara Susanne Bing Lind ? barnebarn til sogneprest Arnoldus Schytte Drejer på Øksnes og begge har framtredende roller i Wassmos slektskrønike ?Hundre År?.	Drejer, Peder Rist (I917)
3	Rasmus Andreas blir i likhet med faren gjestgiver og handelsmann på Melbu. I folketellingen 1801 er han gift med Fredericia L (f. 1774) De har på det tidspunkt to barn ? Peder Rist (f. 1896) og Sara Røst (f. 1899).	Schjelderup, Rasmus Andreas (I907)
4	"Mannsslageren"	Garvik, Olav (I215)
5	(Kilde: Rolv Straume: Bø bygdebok II s 214-215) 7. juni 1775 vart det tinglyst bevilling for Fredrich Grønbech på eit krohold og gjestgiveri samt bondehandel på Svinøy. Alt frå 1770 hadde han vore der som "knabhandler".Men det gikk ikkje bra for Grønbech på Svinøy. Frå tinget på Vinje 17. oktober 1785 heiter det: "Gjestgiveren Fredrik Grønbech infandt seg i retten og forlangede lagretten og almuen tilspurt om det ikke er dem tilfulde bekjendt at stedet Svinøen i Winje fjerding, på hvilket han hadde erholdt kongelig gjestgiverprivilegium, er så aldeles ubequemt til gjestgiversted at almuen ikke der kan søge deres fornødenheder til uleilighet for almuen og til forarmelse for gjestgiveren, hvis eneste næring gjestgiveriet måtte være, eftersom stedet bestaar av blotte bierg og klipper, hvor hverken kreatuurs avling eller agerbrug kan finde sted, og om han ikke formedelst det ubequemme og til ingen nytte værende gjestgiversted har måtte forlade stedet med velfærds svekkelse og tilbøxlet sig gården Føre i bemeldte fjærding, og endelig om gården Føre ikke ikke er langt bekvemmmeligere til et gjewstgiversted end Svinøen samt om ikke den samme som ellers søgte Svinøen, med samme beqvemmelighed kan søge til Føre og der nyde deres fornødenheder?" Da lagretten og almuen herom ble tilspurt, svarede de enstemmig: Svinøen er en liden omflødt øe liggende strax udenfor gården Wenje, som ikke har været beboet av nogen førend af Fredrik Grønbech. Stedet består af steen og klipper, hvor hverken korn eller fæe-avling kan gives, og som ikke med nogen beqvemmelighed kan søges af andre end dem der søger til den der udenfor liggende Wæhrøe, men for alle øvrige af almuen er stedet gandske ubeqvem til et gjestgiveris drift, da de på det faste land som udgjør fast den hele del af almuen ofte må finde seg i forlegenhed da de ved højt vand ikke kan komme did hen, og ved fiære eller ebbe er der så grundt vand at man hverken kan få båd af eller på landet. Formedelst disse uleiligheder, der ofte har sat almuen i forlegenhed og tilføiet bemeldte Grønbech et betydelig skår i sin velferd efter at han på samme bebyggelse har anvendt anseelige omkostninger, har Grønbech været nødsaget at forlade stædet og tilbygslet seg gaarden Føre henimod 1/2 miil beliggende fra Svinøen. At Føre er langt beqvemmeligere end Svinøen til gjestgiversted for den trengende almue, er aldelses unægtelig, da enhver som passerer nord og sør især landevejen som den største delen av almuen må benøtte sig af, må derforbi. For det øvrige er et gjestgiveri der ligeså nødvendig som uden fornærmelse for de angrænsende gjæstgivere, thi på den ene side er 11/2 miil til Hovden og på den anden side er 21/2 miil Stockmarcnesset. Grønbech forlangede det passerede i tingsvidnes form beskreven meddelt, som blev bevilget." Fredich Grønbech gjekk konkurs i 1787, flytta då til Føre, og der var han gardbrukar. På sine gamle dager dager bodde både han og kona hos hennes bror Hans Ringkjøp i Vågen på Gaukværøy	Grønbech, Fredrich (I1099)
6	(Se også notat under Johannes.) Mor til Johannes var i fjern slekt med Lindene i Kjøbsvik (se Gjertrud Lind). Her ser vi nok en gang hvordan handelshusene og "jekteadelen" ofte hadde innbyrdes slektsforbindelser og fant det betimelig å vedlikeholde relasjonene når forholdene lå til rette for det. Sara er beskrevet som meget pen. Hun stod modell for den store engelen på altertavlen i "Lofotkatedralen" i Kabelvåg (se tekst vedrørende bilde av altertavlen). Sara Susanne og hennes familie er også modell for Sara Susanne i Herbjørg Wassmos slektskrønike "Hundre år" som tar utgangspunkt i familiene Lind og Krog. (Herbjørg Wassmo er ikke nær beslektet med Sara Susanne, men har i litterær sammenheng kalt henne for en "formor". Sara Susanne var født i 1842, Herbjørg Wassmo i 1942 og dette er utgangspunkt for seklet slektsagaen omhandler. Vedr. Herbjørg Wassmos aner, se Peder Rist Drejer og Jokumina Lorentze Krog, Møkland i Bø.) (Ref: AM 2008) Sara Susanne blir enke i en alder av 54 år. Etter at Johannes døde i Brønnøy flytter hun til Trondheim. Der har hun en datter som er gift og har familie og en søster (Amalie) med familie. Også to av hennes ugifte døtre på den tiden bosatt i Trondheim.(a) Vi finner Sara Susanne første gang i Trondheim i 1898, da hun bor i Nedre Møllenberggade 62. I 1899 bor hun på Nedre Bakklandet 68. Sara Susanne flytter til Oslo 1. gang før 1921, da fra Trondheim. Hun flytter så til Oslo 2. gang i juni 1921, da fra Brønnøy. Hennes bostedsadresse i 1922 er 1. etg., Urtegata 31.(b) 1. oktober 1927 flytter Sara Susanne fra Urtegata til Enerhaugen Gamlehjem, Smedgata 30, der hun dør 8. februar 1929 - 87 år gammel. a) 1898: Nedre Møllenberggate 62: Enkefru Sara Krog, frøken Magda Krog, frøken Sara Krog. 1899: Nedre Bakklandet 68: Enkefru Sara Krog, frøken Magda Krog, frøken Sara Krog. 1900: Nedre Møllenbergate 62: Enkefru Amalie Hassel, Saras søster, med to barn. b) Caritas Hospits, Elisabethsøstrenes pleiehjem. I Sara og Johannes sin etterslekt finner vi skuespilleren Sissel Sellæg (se: Agnes Krog) og hennes sønn, skuespilleren Kim Haugen.	Lind, Sara Susanne Bing (I757)
7	(Se også notat under Sara Susanne.) Johannes var sønn til Jens Krog som drev handel på Offersøy i Lødingen sogn, ikke langt fra Kjeøy hvor handelshuset Reener holdt til. (Både Reener og Krog hadde nær sosial kontakt med Lind i Kjøpsvik og i begge tilfellene familie/slektsrelasjoner - trolig også forretningsmessig forbindelse.) Jens døde i 1858 og det ser ut som om sønnene Eilert og Johannes drev handelstedet i noen år. I bygdebok for Lødingen står det at Johannes bodde på Offersøy som handelsmann i 1862 (Fjordholm s. 549). Johannes giftet seg med Sara i 1862 og eldste datteren Agnes er født på Offersøy i 1863 (Ft 1875). Like etter dette må Johannes ha overtatt handelen på Hamnes (Havnes) i Evenes sogn for sønnen Jacob blir født der i 1865 (Ft 1875). Hamnes ligger på østsiden av Ofotfjorden like overfor Evenes i nåværende Ballangen kommune. Livet på Hamnes er beskrevet i bygdebok for Ofoten (Magnus Pettersen, Ofoten II s. 182 - 186). I følge Folketellingen 1875 kommer det nå fem barn til i rask rekkefølge slik at det i 1975 er tilsammen syv i alderen ett til tolv år - senere kommer det fem til hvorav to dør under ett år gamle. I 1873 kommer den 16-årige Eleonore Nielsen fra Trondhjem til Hamnes i egenskap av guvernante for de små. Hun blir imidlertid ikke lenge der for hun treffer snart Sara Susannes ugifte bror - jekteeieren og skipperen Jacob Lind som hun gifter seg med i 1874. En sønn - Arnoldus f. 1871 - emigrer til USA. En annen - styrmannen Eilert f. 1872 - blir skylt overbord i Atlanterhavet under en storm og omkommer der i 1898. Vi vet at eldste datteren Agnes blir gift med distrikslege Chr. Sellæg og bor i Brønnøy hvor mannen er anerkjent distriktslege og politiker. Vi vet også at sønnen Jacob gjør gode penger under byggingen av Ofotbanen hvor han og familien driver handelstjenesten (proviantør)for jernbanen og arbeiderene inne på Svenskesiden (Krog & CO - Vassijaure pr. Rombaksbotten). Etter at banen var ferdigstilt investerte han sin formue i fiskerirelatert virksomhet i Svolvær, men går senere konkurs. Det er vel i forbindelse med Jacobs handelsvirksomhet at søsteren Magda treffer den unge sivilingeniøren Axel Holmgren som på den tiden hadde dirftsansvaret for konstruksjon og byggingen av jernbanen mellom Kiruna og Victoriehamn (Narvik). De giftet ved århundreskiftet og han blir senere (1915) generaldirektør i SJ. I følge SØ var Johannes mye syk på slutten. Han isolerer seg og ut fra de sparsomme beskrivelser en sitter inne med kan sykdommen være forenlig med depressiv lidelse. De flytter til svigersønnen i Brønnøy hvor Johannes dør i 1896. Hamnes blir solgt samme året som Johannes dør. Sara er da 54 år. Hun flytter først til Trondheim, siden til Oslo hvor hun dør på et gamlehjem 87 år gammel.	Krog, Johannes Irgens (I769)
8	(Vivian Fjordholm) Anders Reener på Kieøen (på Ytterstad i Lødingen) nevnes som eneste borger i fjerdingen på høsttinget okt. 1787 da "Hans Morten Reener på borgerleiet Dybfest døde siste høst" og den nye eier har siden ennu ikke drevet handel der". Men først 21. feb. 1794 fikk "Borgeren i Trondhjem" Anders Reener "Kgl. bevilling på et gjestgiveri samt bondehandel på Kieøen". 6. aug 1794 fikk han Kgl. skjøte "på en part i gården ytterstad skyld 1 pd. 12 mk. (1/2 våg) og tilligemed den derved beliggende ø Kieøen for 220 Rdl."	Reener, Anders Røst (I799)
9	(Vivian Fjordholm) Anne drev trolig handel og gjestgiveri på Kjeøy sammen med de hjv. barna etter at Anders Reener var død.	Saxe, Anne Catarina Iversdtr (I800)
10	(Vivian Fjordholm) Lars bodde 1794-1829 på Finneset og 1829-1944 i Henningsvær. Han møtte i 1815/16 på det første ordentlige Storting som supplant. Ansatt som betjent i 1793 av fetteren Joen Hansen Reneer og etter at fetteren døde i 1794 giftet han seg med enken Birgitte Sophie Jentoft i 1796.	Reener, Lars Nicolay (I884)

Redigert av Helge Øi.