Peder Rist Drejer

Notater:

Elen Margrethe giftet seg med Peder Rist Drejer (1770-1854), bror til presten Arnoldus. Etter at hun døde i 1810 giftet Peder seg om igjen i 1813 med Jochumina Lorentza Krog ? datter til fogden Eiler Krog på Vinje og søster til Jens Krog og Christine Marie Krog, se senere. Peder Rist Drejer var først handelsmann og gjestgiver på Hanøy ? på Austvågøya ved Raftsundet, men i Hadsel sogn. Etter at Elen Margrete døde på Hanøy i 1811 kom Peder og sønnen Willatz til Møkland i Øksnes vestbygd (senere Bø) i 1812. I ministerialboken for Øksnes kirke ser vi at Willatz ble konfirmert av onkelen Arnoldus samme året. Jokumina og Peder giftet seg i 1813 og like etter fikk de en sønn ? Eiler Hagerup Krog Drejer. Han ble døpt i Øksnes av onkelen og søndagen etter har han innskrevet dåpen av sin egen sønn. Like som fetteren fikk også han navnet Willatz. Tre måneder senere var presten Arnoldus død. Willatz Pedersen ble senere handelsmann på Kvitnes i Hadsel og gift med sin kusine Sara Johanne Sanrib.
Peder fikk skjøte på Møkland 14. juni 1815 . Det noe spesielle navnet hadde Jochumina fått i ?arv? av sin morfar ? Jochum Lorentz Angell som i sin tid hadde vært sogneprest i Bø. På Møkland kom det nå flere barn og Peder og Jochumine er å regne som ?stamforeldre? til en stor etterslekt i Vesterålen. En av dem er forfatteren Herbjørg Wassmo og det kan i litterær sammenheng være interessant å merke seg at Jokumine er tante til Johannes Krog på Offersøy som blir gift med Sara Susanne Bing Lind ? barnebarn til sogneprest Arnoldus Schytte Drejer på Øksnes og begge har framtredende roller i Wassmos slektskrønike ?Hundre År?.

Peder giftet seg med Elen Margrethe Schjelderup 18 Jul 1793. Elen (datter av Søren Røgh Rasmussen Schjelderup og Sara Røst Grønbech) ble født 1769 , Hadsel; døde 1810, Hanøy i Hadsel; ble begravet 1810, Hadsel, begravet palmesøndg . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Jochumina Lorentza Krog 1813, Hadsel NO. Jochumina (datter av Eiler Hagerup Krog og Gjertrud Magdalene Bruun Irgens) ble født 1793 , Husby, Hadsel NO; døde 28 Mai 1878, Møkland i Bø (tidl. Øksnes) NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Etter at moren døde i 1810 flytter Willatz med faren til Møkland året etter. han blir konfirmert i Øksnes kirke av sin onkel Arnoldus. Wilhelmine Brandt skriver i "Slægten Benkestok" at Willatz er nevnt i skiftet etter moren og at han da var fjorten år gammel. Willatz giftet seg med sitt søskenbarn Sara Johanne Sanrib fra Hamarøy og kom til Kvitnes på Hinnøysiden av Hadsel og er handelsmann og gårdbruker. I sin tid var dette en av de største gårdene i sognet og har matrikkelnr. 1. Så langt en har oversikt over fikk de bare et barn - en sønn som ble døpt Anton. Faren - Peder Rist Drejer - kommer til Willatz på sine gamle dager og dør på Kvitnes i 1854. Stemoren Jokumine er tilbake på Møkland hvor hun bor hos datteren Magdalene Drejer Eriksen inntil hun faller fra i 1878. Begge hadde forøvrig en god kåravtale med sønnen Elias.
Det er opplyst at Willatz hadde to tanter av Schjelderupslekten boende på Kvitnes. Den ene av dem var Anne Martha - morens søster. I tillegg var Anne Marthas første mann Arnoldus farens bror. Anne Marhta døde på Kvitnes i 1846. Se ellers om Anne Marthas familie og barn i eget notat under "historier".

Noen tid etter at faren død selger Willatz Kvitnes og hele familien drar til Romedal sør for Hamar hvor de kjøper gården Harstad. Sara Johanne dør i Romedal i 1863 og blir begravet der. Willatz dør i Østre Aker i 1881, men blir begravet i Romedal. Vi finner Anton og hans familie på Harstad i Romedal i folketellingene 1865 og 1900.

Familie/Ektefelle/partner: Sara Johanne Sanrib. Sara ble født 18 Mars 1803 , Hadsel NO; døde 19 Des 1863, Harstad gård, Romedal HE; ble begravet 30 Des 1863, Romedal HE. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I 1836 bygslet Peder og Jochumine Drejer ut deler av Møkland, men etter noen år utvirket dødsfall at bygselbrukene ble ledige og Elias fikk bygselbrev på brukene. Han giftet seg senere med enken Berit Maria Olsdtr og da fikk paret skjøte på halve gården. En ugift bror av Elias - Arnoldus Drejer - fikk skjøte på resten, Møkland nordre. Elias og Berit var vanlige fiskebønder - han drev havet og hun jorda. Gårdparten deres var på en halv våg, "standardgården" til de fleste på den tiden og med den vanlige buskapen: fire kyr, opptil ti sauer og like mange geiter. De hadde også hest, det ble stadig vanligere mot slutten av århundrede. De første årene viser skattelistene formue og inntekt godt over gjennomsnittet, men fra 1870 ble økonomien raskt dårligere og snart betalte de minst skatt av alle på Møkland. Likevel var det aldri snakk om fattigdom hos dem. Elias og Berit var nærmere 40 år da de giftet seg og de fikk fire barn hvorav to døde unge. I 1878 overdro Elias og Berit gården til den eneste sønnen som levde opp - Peder Rist Dreyer - og fikk sjøl kår hos ham. (Kilde: Arvid Elvik, Gårdshistorie Bø - bind 3 Malnes.)

Familie/Ektefelle/partner: Berit Maria Olsdtr. Berit ble født 1818 , Skålbrekka, Bø NO; døde 1902, Møkland i Bø (tidl. Øksnes) NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Magdalena var den eneste av Dreyer-døtrene som slo seg til på Møkland. Hun giftet seg med sortlendingen Andreas Edvard Eriksen og de fikk seg en husmannsplass, men satt i praksis like trygt som noen sjøleier. Magdalene fikk en datter med Ole Andreas Schei like før ho gifta seg. Denne dattera - Amalie - som vokste opp hos Andreas og Magdalene. Andreas drev både som snekker og smed. Det ble etterspurt tjenester utover 1800-tallet og han trengte neppe å drive sjøen. Helt til rundt 1870 hadde han og Magdalena bedre økonomi enn de fleste andre parene på Møkland til tross for at buskapen deres ikke var større enn tre kyr. Ved folketellingen 1865 har de Magdalenas mor Jochumine på kår i huset. Etter 1870 gikk det dårligere, men da var Magdalena blitt syk og hun døde i 1873. En vanlig husmann som ble enkemann måtte som regel flytte etterpå, men Andreas ble sittende og fem år etterpå giftet han seg med enken etter Henrik Dreyer - Ellen Magreta Nilsdtr. (Kilde: Arvid Elvik, Gårdshistorie Bø - bind 3 Malvik.)

Notater:

Henrik og kona Ellen Margreta Nilsdtr ble heller aldri annet enn husmenn på Møkland - de var antakelig de første som bosatte seg på Rosenhaug sør for fellestunet. Henrik klarte seg dårligst av Dreyer-brødrene og skrøpelig helse var årsaken. Mellom 1865 og 1875 krympet buskapen fra tre kyr og fem sauer til ei ku og tre sauer og fra 1872 måtte familien få mel og penger hos fattigvesenet til Henrik døde i 1876, bare vel 50 år gammel. Skifte ble det ikke holdt, til det var boet for lite. Ellen fikk antakelig beholde buskapen de da hadde igjen samt de ti torskegarnene Henrik etterlot seg. Hun tok seg tjeneste hos naboen - Andreas Eriksen - som var enkemann etter Henriks søster Magdalena og i 1878 giftet de seg. De bodde antakelig i fellestunet - Heimgården. (Kilde: Arvid Elvik, Gårdshistorie Bø, bind 3 - Malnes.)

Notater:

Peder giftet seg i 1858 med Oline Dortea Lagesdtr fra Sortland. Peder og Olina hadde klart bedre økonomi enn husmenn på andre gårder og etter 1875 betalte de mer i skatt enn gårdeierene Elias og Berit. Fra 1865 til 1875 økte buskapen deres fra to kyr og fem sauer til tre kyr , sju sauer og hest - lang flere dyr enn hos vanlige husmenn. Det viser noe om den særegne måten Dreyer-slekta samarbeidde om og delte ressursene på Møkland. I februar kollsegla Peder utenfor Andsletta og omkom. Olina levde til 1903 og bodde de siste årene hos sønnen Laurits på Rosenhaug som ble utskilt fra hovedbruket i 1898. (Kilde: Arvid Elvik: Gårdshistorie Bø, bind 3 - Malnes.)

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Anders Hartvik Anderssen. Fredrik ble født 02 Jun 1876 , Haugen, Bø NO; ble døpt 30 Jul 1876 , Malnes kirke, Bø NO; døde 1925, Bø, Bø NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]