Gunnar Øi og Thora Elise Lind - aner og etterkommere



Notater


Treff 41 to 50 av 108

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 11» Neste»

 #   Notater   Linket til 
41 Gunnar Opheim s. 246:
Signe Høgevold reiste til Amerika 16 år gammel. Bodde i Paughkeepsi. Gift to ganger, men hadde ingen barn. 
Høgevold, Signe (I1212)
 
42 Gunnar Opheim, s. 245:
Lars Høgevold reiste gnske ung til Amerika, gifta seg der med ei jente av norsk ætt. Dei hadde to barn - gut og jente. Guten hette Willard og bur i Texas. 
Høgevold, Lars T (I738)
 
43 Gunnar Opheim: s. 245  Høgevold, Tarald T (I735)
 
44 Gunnbjørg giftet seg med Olav Sundvor og flyttet til Kabelvåg. Gunnbjørg (I806)
 
45 Gustav Jacob Drejer (1845-1929 ) hurtigrutelos i Vesterålens og Bergenske dampskipselskaper Han i sin tur igjen ble gift med Jensine Jonette Ellingsen (f. 1845 ) fra Hustad i Lødingen. De bosatte seg i Bergen og fikk åtte barn hvorav seks vokste opp. En av deres sønner ? Willatz sin sønnesønn - var den legendariske kaptein i Det Bergenske Damskipsselskap Wilhelm Dreyer.
(Kilde: Vivian Fjordholm. Wilhelmine Brandt.) 
Dreyer, Gustav Jacob (I895)
 
46 Han het egentlig Vilhelm Engebrigt Fjørtoft, men skrev seg for William E. Britt etter at han kom til USA i 1892. (Britt er forøvrig et navn en som oftest finner hos irske immigranter til USA:)

Vilhelm kom til Kjøpsvik som huslærer hos Linds i Kjøpsvik. Han var da student, men trengte midler til å fortsette på universitetet I følge US federal census for 1900 immigrerte han til USA i 1892 og kom da til Chicago. I manntallet for gullrushet i Klondike, Alaska, er Vilhelm oppført som apoteker (drugist) i Skagway (før gullrushet en indianerlandsby kalt Shgagweí). Det heter seg at også William fant gull (SØ/pm) - i alle fall må han ha gjort det godt de første årene i Alaska. Vi finner han igjen i folketellingen (US Cencus) for 1910 - også nå i Skagway - og nå er også Sophie og unge Jacob tatt med. Det er i en fotosamling fra den tiden et bilde av "The Britt´s residence" og huset vitner om velstand utover det allmennhetens boliger forøvrig i Skagway antyder (Callorman photo).

Ut fra ovenstående kan vi utlede at Vilhelm har vært i Kjøpsvik rundt 1890 og Sophie var da 15 år gammel - Vilhelm var 26. I 18-20 års alderen finner vi Sophie igjen i Oslo. Det må ha vært på denne tiden at Vilhelm har etablert seg som apoteker i Skagway. Han skriver til Sophie og ber henne komme over. De gifter seg i 1904 og sønnen Jacob Wilhelm blir født året etter (SØ/a). Fra en avisartikkel vi har funnet fra den tiden (Daily Alaskan, August 16, 1902) framgår det at han har vært en aktiv mann i lokalmiljøet i Skagway.

Rudt 1915 flytter familien Juneau - hovedstaden i 1st Judicial Distrikt i Alaska. SØ mener at han var norsk konsul og etterhvert eier av tre apotek (drugstores). I listen over politikere i USA finner vi William E. Britt fra Juneau, Alaska, " Democrate. Member of Alaska territorial House of Representatives 1st district 1915 - 16. Member of Alaska territorial Senate 1st district 1919-22. Burial location unknown."

SØ forteller at det på slutten 1920-tallet gikk over styr med forretningene og William mistet formuen sin. Han omkom i en bilulykke i 1932. Denne perioden er sammenfallende i tid med at sønnen sluttet på University of Washington (Seattle, Washington state) og begynte på US Naval Academy. Rundt 1929 var Sophie i Kjøpsvik og SØ forteller at familien da ikke hadde god økonomi. Etter at Vilhelm døde flyttet Sophie til svigerdatteren i Baltimore hvor hun døde i 1951. 
Britt, William Engebrigt (I775)
 
47 Helga var ugift og hadde ingen fmilie. Øi, Helga E (I27)
 
48 Henrik og kona Ellen Margreta Nilsdtr ble heller aldri annet enn husmenn på Møkland - de var antakelig de første som bosatte seg på Rosenhaug sør for fellestunet. Henrik klarte seg dårligst av Dreyer-brødrene og skrøpelig helse var årsaken. Mellom 1865 og 1875 krympet buskapen fra tre kyr og fem sauer til ei ku og tre sauer og fra 1872 måtte familien få mel og penger hos fattigvesenet til Henrik døde i 1876, bare vel 50 år gammel. Skifte ble det ikke holdt, til det var boet for lite. Ellen fikk antakelig beholde buskapen de da hadde igjen samt de ti torskegarnene Henrik etterlot seg. Hun tok seg tjeneste hos naboen - Andreas Eriksen - som var enkemann etter Henriks søster Magdalena og i 1878 giftet de seg. De bodde antakelig i fellestunet - Heimgården. (Kilde: Arvid Elvik, Gårdshistorie Bø, bind 3 - Malnes.)  Drejer, Henrik Hornemann Rist (I1057)
 
49 Herre over Sm†lenene (stfold) Tornberg, Erling Alfson d.y. (I345)
 
50 I 1836 bygslet Peder og Jochumine Drejer ut deler av Møkland, men etter noen år utvirket dødsfall at bygselbrukene ble ledige og Elias fikk bygselbrev på brukene. Han giftet seg senere med enken Berit Maria Olsdtr og da fikk paret skjøte på halve gården. En ugift bror av Elias - Arnoldus Drejer - fikk skjøte på resten, Møkland nordre. Elias og Berit var vanlige fiskebønder - han drev havet og hun jorda. Gårdparten deres var på en halv våg, "standardgården" til de fleste på den tiden og med den vanlige buskapen: fire kyr, opptil ti sauer og like mange geiter. De hadde også hest, det ble stadig vanligere mot slutten av århundrede. De første årene viser skattelistene formue og inntekt godt over gjennomsnittet, men fra 1870 ble økonomien raskt dårligere og snart betalte de minst skatt av alle på Møkland. Likevel var det aldri snakk om fattigdom hos dem. Elias og Berit var nærmere 40 år da de giftet seg og de fikk fire barn hvorav to døde unge. I 1878 overdro Elias og Berit gården til den eneste sønnen som levde opp - Peder Rist Dreyer - og fikk sjøl kår hos ham. (Kilde: Arvid Elvik, Gårdshistorie Bø - bind 3 Malnes.) Drejer, Elias Martinus Schjelderup (I1056)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 ... 11» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2021.

Redigert av Helge Øi.